Kunsten å skape historie, er tema for Black History Month Norway i år. På Nasjonalbiblioteket markerer vi dette ved å invitere fem personer med afrikansk bakgrunn som skaper historie her og nå. De skal fortelle oss om menneskene som har inspirert dem i deres liv og arbeid.
Uavhentede plasser blir frigjort fem minutter før arrangementstart.
Fem essays – på rekke og rad – introdusert av Tinashe Williamson. Åpen kafé.
Artist og skuespiller Nosizwe Baqwa har latt seg inspirere av Nina Simone (1933-2003). Sangeren, komponisten og aktivisten fra North Carolina, USA, som tok verden med storm med sin vakre, hardtslående og komplekse musikk. Hun sang om alt fra den vanskelige kjærligheten til rasistiske drap, og arven etter henne lever og virker fortsatt i mange artister – deriblant Nosizwe.
Sosialantropolog Philip Rynning Coker fikk en oppvåkning av å lytte til reggaeartisten, rastafarien og aktivisten Peter Tosh (1944-1987). Tosh talte sin sak mellom låtene på alle konserter – om fred, rettferdighet og om legalisering av marihuana. Tosh snakket om kolonialismens destruktive arv, og besvarte manges behov for å si det som det var, synge det ut. Philip syns også at han fikk flere gode svar i reggaemusikken enn i historietimene på skolen. Og en gnist var tent.
Hår er et statement og en kampsak for gründer og aktivist Lalla Coulibaly. Hennes forbilde ble en av de første svarte, kvinnelige millionærene vi vet om. Madam C.J. Walker (1867-1919) så mulighetene i et marked som ikke mange brydde seg om, nemlig hårpleieprodukter for svarte kvinner. Gjennom karrieren brukte hun penger på utdanningsstipender og veiledning, særlig for å gi unge kvinner verktøyene til å bli økonomisk selvstendige, også i forretningslivet.
Ida Evita de Leon er kommunikasjonsrådgiver, podkaster og aktivist. Og hun er datter av en av landes mest kjente antirasistiske aktivister, Akhenaton Oddvar de Leon (1959 -), som blant annet startet Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) i 1992. Ida Evita har selv tatt initiativ til Black History Month Norway, som vokser seg større hvert år og som gjennom sitt arbeid skaper bevissthet rundt at norsk historie også er svart historie.
Michael Opara, også kjent under artistnavnet, Doriansgrave, er slampoet og grunnlegger av Slam Poetry Bergen. Han har lenge vært inspirert av poeten, essayisten, romanforfatteren og aktivisten, James Baldwin (1924-1987). Baldwin var eksepsjonelt god til å formulere seg muntlig, og mange vil hevde at det å snakke var en slags kunstform for ham. Opara skal framføre en nyskrevet dialog, Vi fant aldri tonen, hvor han bruker Baldwins tekster og uttalelser som en måte å tematisere sine egne erfaringer med sorg og rasisme.
Arrangementet blir strømmet.
Velkommen!